Bivirkninger ved ikke-invasiv vagusnervestimulering – reaksjoner, tolerabilitet og rapportering

Systematiske oversikter og nyere pooled analyser beskriver transkutan aurikulær vagusnervestimulering som generelt godt tolerert. Det vanligste mønsteret er lokale eller sensoriske reaksjoner som øresmerte, prikking, hudirritasjon, hodepine og enkelte ganger svimmelhet eller annet ubehag.

Samtidig er det vanskelig å beregne én universell bivirkningsprosent. Studiene bruker forskjellige enheter, øreområder eller halsplasseringer, strømformer, intensiteter, øktlengder, målgrupper og metoder for å spørre om symptomer. Mange studier har heller ikke dokumentert eksplisitt om uønskede hendelser ble undersøkt.

Elektrisk stimulering skal kunne merkes. Derfor kan en mild, stabil og tolererbar prikking eller tikking være en forventet del av en protokoll. En slik sensasjon blir først et sikkerhetsproblem når den er smertefull, økende, vedvarende eller ledsages av andre symptomer.

Kim og kolleger gjennomgikk 177 taVNS-studier med 6 322 deltakere. I de 35 studiene som oppga antall personer med minst én uønsket hendelse, fant metaanalysen ingen signifikant forskjell mellom aktiv taVNS og kontroll.

Redgrave og kolleger samlet 51 studier med 1 322 personer som hadde mottatt transkutan VNS. Materialet omfattet ulike transkutane metoder og kan derfor ikke leses som en ren ørebasert bivirkningsrate.

En pooled analyse fra 2025 brukte et standardisert spørreskjema for ti mulige bivirkninger. Det er metodisk viktig fordi systematisk etterspørring ofte fanger opp flere milde reaksjoner enn spontan rapportering alene.

To randomiserte crossover-studier publisert i 2026 undersøkte ulike duty cycles og bølgeformer hos friske voksne. Smerteskårer og irritasjon var lave, mens prikking, kiling og stikkende fornemmelse var vanlige, men milde.

Deltakerintervjuer viste at komfort, opplevd kontroll og hvor enkelt det var å justere stimuleringen påvirket preferansen. Dette er relevant for hjemmebruk: en protokoll kan være medisinsk trygg, men fortsatt lite egnet i praksis dersom den er vanskelig å tolerere eller bruke konsekvent.

En god sham-betingelse forsøker å ligne aktiv stimulering uten å levere den antatte aktive protokollen. Det kan innebære en annen øreplassering, lavere dose eller en annen strømsekvens. Deltakeren kan derfor fortsatt kjenne prikking, trykk eller ubehag.

• Symptomer i shamgruppen viser at ikke alle hendelser kan tilskrives aktiv stimulering.
• En sham som ikke kjennes troverdig kan avsløre gruppetilhørighet og påvirke rapportering.
• Nocebo, forventning og oppmerksomhet mot kroppen kan påvirke milde symptomskårer.
• Aktiv og sham må sammenlignes med samme spørreskjema og oppfølging.
• En hendelse bør rapporteres i begge grupper, også når årsaken virker usannsynlig.

En protokoll kan ha få alvorlige hendelser, men likevel være vanskelig å gjennomføre. Deltakere kan redusere intensiteten, hoppe over økter, avbryte tidlig eller trekke seg fra studien på grunn av ubehag.

Redgrave-oversikten rapporterte at 2,6 prosent falt fra på grunn av bivirkninger. Slike tall må leses sammen med øktlengde, total studieperiode, hvor aktivt bivirkninger ble etterspurt og hvor mye støtte deltakerne fikk.

Kim-oversikten fant at mer enn halvparten av studiene ikke omtalte om uønskede hendelser var til stede eller fraværende. Gerges og kolleger fant også begrenset og inkonsistent rapportering av både stimuleringsparametere og sikkerhet.

1. Oppgi om deltakerne ble spurt systematisk eller bare rapporterte spontant.
2. Rapporter uttrykkelig når ingen hendelser ble registrert.
3. Beskriv symptom, alvorlighetsgrad, varighet og tidspunkt.
4. Oppgi tiltak, doseendring, avbrutt økt og frafall.
5. Vurder mulig, sannsynlig eller usannsynlig årsakssammenheng.
6. Rapporter aktiv- og kontrollgruppe etter samme metode.
7. Oppgi samlet eksponering og oppfølgingslengde.

Redgrave-oversikten identifiserte 30 alvorlige uønskede hendelser, hvor tre ble vurdert som mulig relatert. Kim-oversikten fant ingen kausal sammenheng mellom taVNS og alvorlige hendelser i det samlede materialet.

Dette er overveiende betryggende, men et alvorlig sikkerhetsspørsmål kan ikke avgjøres bare ved å telle hendelser. Forskerne må vurdere tidsforløp, dose, biologisk plausibilitet, alternative forklaringer, bakgrunnssykdom og hva som skjedde i kontrollgruppen.

Mange tolerabilitetsstudier inkluderer friske voksne eller nøye utvalgte kliniske grupper. Personer med bestemte hjerteforhold, implantater, graviditet, alvorlig sykdom eller andre risikofaktorer kan være ekskludert.

Den deltakersentrerte studien fra 2026 viste høy tolerabilitet hos friske voksne, men forfatterne etterlyste videre forskning i kliniske populasjoner. Resultatet kan derfor ikke alene beskrive alle mulige brukere.

1. Sjekk om tallet gjelder implantert VNS, cervikal tVNS eller aurikulær taVNS.
2. Finn ut om det er prosent av deltakere, antall hendelser eller en eksponeringsjustert rate.
3. Se om studien brukte aktivt spørreskjema eller spontan rapportering.
4. Kontroller om samme symptom forekom i shamgruppen.
5. Skill mellom mild, moderat, alvorlig og alvorlig uønsket hendelse.
6. Se hvor mange som reduserte dosen, avbrøt økter eller falt fra.
7. Vurder varighet, intensitet og samlet eksponering.
8. Sjekk om hendelsen ble vurdert som relatert til stimuleringen.

Den konkrete bruksanvisningen skal angi hvordan plassering, intensitet og øktlengde justeres, og når bruk skal stoppes. Generelt bør en person ikke øke intensiteten eller fortsette for å «venne seg til» sterk smerte, tydelig hudskade, kraftig svimmelhet eller andre nye symptomer som oppleves medisinsk bekymringsfulle.

• Stopp eller ta pause ved tydelig smerte, brennende følelse eller hudskade.
• Kontroller plassering og kontakt før en eventuell ny økt.
• Ikke øk intensiteten for å jage en kraftigere sensasjon.
• Kontakt fastlegen ved vedvarende, gjentatte eller uklare symptomer.
• Ring legevakt 116 117 når hjelpen ikke kan vente, men situasjonen ikke virker livstruende.
• Ring 113 når det er akutt og står om liv og helse.

Neuvago er utviklet som et eksternt, ørebasert velværesystem. Forskning på tVNS og taVNS gir relevant kunnskap om hvilke reaksjoner som bør registreres, men kan ikke automatisk brukes som Neuvagos egen bivirkningsstatistikk.

Endelige formuleringer om Neuvagos forventede sensasjoner, kontraindikasjoner, stoppråd, hudkontakt, intensitetsområde og rapportering av uønskede hendelser skal samordnes med ferdig maskinvare, risikostyring, testing og bruksanvisning.

• Mild prikking eller tikking kan være en forventet stimulussensasjon.
• Øresmerte, lokal irritasjon, hodepine og prikking er blant de hyppigst rapporterte hendelsene.
• Svimmelhet, nakkeubehag og ubehagelig følelse forekommer i standardiserte spørreskjemaer, vanligvis med lave skårer.
• Aktiv taVNS har ikke vist høyere samlet risiko for minst én hendelse enn kontroll i den største metaanalysen.
• Frafall, avbrutte økter og komfort er viktige tolerabilitetsmål.
• Ufullstendig rapportering gjør det vanskeligere å anslå sjeldne og langsiktige risikoer.
• Generell taVNS-forskning er ikke det samme som Neuvago-spesifikk produktdokumentasjon.